Idiomas disponibles
Idiomas disponibles
serviceorganisasjon, og det skal alltid brukes
identiske reservedeler.
Blad
ADVARSEL: For å redusere faren for øyeskader, bruk alltid
øyebeskyttelse. Karbid er et hardt men sprøtt materiale.
Fremmedlegemer i arbeidsstykket som ståltråd eller spiker
kan føre til at tupper sprekker eller brekker. Bruk kun sagen
når korrekt sagbladbeskyttelse er satt på. Monter bladet
godt med korrekt rotasjonsretning før bruk, og bruk alltid
rene, skarpe blad.
Ikke bruk slipeskiver eller slipeblad. Et sløvt blad vil føre til
ineffektiv kapping, vil overbelaste sagmotoren, føre til mye
splinter og kan øke faren for tilbakeslag. Se i følgende tabell for å
avgjøre korrekt størrelse på reserveblad for din sagmodell.
DCS577
Blad
Diameter
Tenner Bruksområde
DT40270
190 mm
24
DT40271
190 mm
36
Tilbakeslag
Tilbakeslag er en plutselig reaksjon på et fastklemt eller
feiljustert sagblad og forårsaker at en ukontrollert sag reiser
seg opp og ut av arbeidsstykket mot operatøren. Når bladet er
festklemt ved at snittet lukker seg, blir bladet sittende fast og
motorens reaksjon fører enheten raskt tilbake mot operatøren.
Dersom bladet blir vridd eller feilinnrettet i kuttet kan tennene
bak på bladet grave seg inn i treverkets overflate og forårsake at
bladet kommer ut av snittet og hopper tilbake mot operatøren.
Tilbakeslag er mer sannsynlig ved de følgende forhold.
1. DÅRLIG OPPSTØTTInG aV aRBEIDSSTYkkET
a. Nedheng eller dårlig innfesting av avkappet del av
arbeidsstykket kan føre til at bladet knipes fast og gi
tilbakeslag (Fig. Q).
b. Dersom det sages i arbeidsstykker som kun er støttet opp
i endene kan dette gi tilbakeslag. Ettersom materialet
blir svakere vil det henge ned, lukke sagsporet og knipe
fast bladet.
c. Ved å kutte av en vektstang, eller overhengende del
av arbeidsstykket vertikalt nedenfra og opp, kan det gi
tilbakeslag. Det avkappede stykket vil falle ned og knipe
fast bladet.
d. Ved å sage av lange smale striper (som ved kløving) kan
det gi tilbakeslag. De avsagede stripene kan henge ned
eller vris slik at sagsporet lukkes og kniper fast bladet.
e. Dersom nedre beskyttelse hekter seg i en kant under
materialet som sages, kan det et øyeblikk redusere
brukerens kontroll. Sagen kan løfte seg delvis ut av kuttet
og øke sjansen for at bladet vrir seg.
2. FEIL DYBDEInnSTILLInG aV SaGEn
a. For å gjøre et mest mulig effektivt kutt skal bladet kun
skjære gjennom langt nok til å eksponere halvparten av
en tann som vist på Figur E. Dette lar forplaten støtte
bladet og minsker vridning og klemming av materialet.
Se avsnittet som heter Kuttedybdejustering.
Generell bruk, saging i treverk
Sponplate kutting
3. BLaDVRIDnInG (FEIL InnRETTInG I SPORET)
a. Ved å dytte hardere for å kutte gjennom en knute, spiker
eller et hardt område kan forårsake at bladet vrir seg.
b. Ved å prøve å svinge sagen i sporet (komme tilbake til
den merkede linjen) kan det føre til at bladet vrir seg.
c. Ved å strekke deg for langt eller bruke sagen med dårlig
kroppskontroll (ute av balanse) kan føre til at bladet
vrir seg.
d. Ved å endre håndtak eller kroppsstilling under bruken
kan føre til at bladet vrir seg.
e. Ved å trekke tilbake sagen for å rengjøre bladet kan
bladet vri seg.
4. MaTERIaLER SOM kREVER EkSTRa OPPMERkSOMHET
a. Vått treverk
b. Ferskt treverk (nykappet materiale eller materiale som
ikke er ovnstørket)
c. Trykkbehandlet treverk (materiale behandlet med
preserveringsstoffer eller anti‑råte kjemikalier)
5. BRUk aV SLØVE ELLER SkITnE BLaD
a. Sløve blad kan føre til stor belastning på sagen. For å
kompensere vil brukeren vanligvis skyve hardere på
maskinen, som fører til mer belastning på maskinen og
kan føre til at bladet vrir seg i sporet. Slitte blad kan også
ha utilstrekkelig klaring, som kan føre til økt tendens til
fastkjøring og større belastning.
6. LØFTE SaGEn MEnS DU GJØR ET SkRÅkUTT
a. Skråkutt krever at brukeren følger spesielle
sageteknikker – spesielt styring av sagen. Både bladets
vinkel mot bunnplanet og større bladoverflate i
kontakt med materialet øker faren for fastkjøring og
feilstyring (vridning).
7. OMSTaRT aV SaGInG MED BLaDETS TEnnER kILT MOT
MaTERIaLET
a. Sagen bør ha fått full hastighet før du starter å sage
eller omstart av saging etter at maskinen er stoppet
med bladet i sporet. Dersom det ikke gjøres kan det
gi tilbakeslag.
Andre forhold som kan føre til kniping, vridning eller
feilinnretting av bladet kan også gi tilbakeslag. Se avsnittene
om justering for prosedyrer og teknikker som kan redusere faren
for tilbakeslag.
Arbeidstykkestøtte (Fig. O–Q)
ADVARSEL: Det er viktig å støtte arbeidet skikkelig og
holde sagen godt fast for å unngå tap av kontroll som
kan føre til personskader. Figur O illustrerer skikkelig
håndstøtte av sagen. Hold et fast grep med begge hender
på sagen og plasser kroppen og armen en stilling som kan
motstå tilbakeslagskraften.
Figur O viser korrekt sageposisjon. Merk deg at hendene holdes
borte fra kutteområdet. For å unngå tilbakeslag, støtt ALLTID
bordet eller panelet NÆR sagestedet (Fig. P). IKKE støtt opp
platen eller panelet unna kuttet (Fig. Q).
Plasser arbeidsstykket med den "gode" siden —den siden som
har den viktigste overflaten—ned. Sagen skjærer oppover, slik at
nORSk
127
